Bakgrunn for første verdenskrig I tiåret før krigsutbruddet var det en rekke internasjonale kriser med bakgrunn i europeiske land. En av de var delingen av Afrika og en andre var kriser som utspilte seg på Balkan. Samtidig med krisene i Nord-Afrika og på Balkan pågikk det en militarisering av stormaktspolitikken. Militær sikkerhet var blitt viktigere for både store og små land. Det gjaldt å ha tilstrekkelig med våpen, slik at en kunne forsvare seg godt mot en eventuell angriper. Det ledet til flere rustningskappløp og til en fastlåsing av militære allianser.
Hovedformålene med alliansene i tiåret for 1914 var først defensive. Men parallelt pågikk det altså en voldsom kapprustning, for eksempel mellom Storbritannia og Tyskland når det gjaldt sjøstridskrefter.Trippelalliansen og ententen braket sammen. Trippelalliansen fra 1882 besto av Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia. Ententen var dannet av Russland, Frankrike og Storbritannia. Alliansene låste medlemmene til å erklære krig. Dermed startet snøballeffekten. Etter krigsutbruddet gikk osmanene inn på den Tysk-Østerrikske siden. Det gjorde også Bulgaria.
Den østerriks-ungarske tronarvingen Frans Ferdinand ble 28. Juni 1914 drept i Sarajevo i Bosnia. Han og Sophie skulle feire bryllupsdagen sin der. Tronarvingen døde momentant, hun noen timer senere. Det er opplagt at drapene forte til en enda mer spent situasjon mellom Østerrike-Ungarn og Serbia.
Stormaktenes posisjoner Tyskland: Trippelallianse, opprustning og Weltpolitik Fra 1882 sto Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia militært sammen i trippelalliansen. Den var rettet mot Frankrike, men overordnet sett var planen a unngå at noe land skulle kunne true Tyskland. Britisk diplomatisk revolusjon og tysk følelse av innringning: Også britene ble nervøse. Det skyldtes først og fremst den tyske marinens oppsving. Dessuten var den trusselen som Tyskland utgjorde mot Nederland og Nord-Frankrike, illevarslende sett fra et britisk ståsted. Hvis Tyskland behersket havnene ved Den engelske kanalen og Nordsjøen, ville Storbritannia være truet.
Krigsutbruddet Serbia, Østerrike-Ungarn og Russland mobiliserer, noe som innebærer å organisere et samfunn til krig ved blant annet å innkalle vernepliktige, omstille produksjonen, rasjonere visse varer og tjenester og sørge for statlig rekvirering av viktig eiendom.
Tyskland hadde en krigsplan som gikk ut på å unngå en tofrontskrig mot Frankrike og Russland. Derfor krevde de at russernes mobilisering måtte avlyses, og Frankrike ikke måtte innkalle styrkene sine. Både russerne og franskmennene svarte negativt. Og siden Tyskland hadde ventet dette, hadde de allerede begynt med en tysk mobilisering. De tyske krigsplanene ble satt verk 1. august, og Tyskland erklærte krig mot Russland. Formelt brøt krigen løs den 3 og 4. august 1914. Den 3. august erklærte Tyskland krig mot Frankrike, og den 4. august erklærte Tyskland krig mot Belgia. Storbritannia svarte samme dag med å erklære Tyskland krig.
De første erfaringene med den industrialiserte krigen
Den franske hæren og den britiske unnsetningskorpset led store tap. På tre uker lærte de mye om moderne krigføring. Fordelene med teknologisk avanserte våpen, som flammekastere, maskingevær og tungt artilleri, ble opplagte. Frankrike mistet over 300 000 soldater og offiserer.
Krigens gang I vest var den skyttegravskrigene som regjerte. De var 70 mil lange og gikk fra den engelske kanalen til Sveits. De var veldig dype og foran dem plasserte man sandsekker og piggtråd. I det enorme nettverket av skyttergraver, overgikk forbruket av forsyninger alle overslag fra før krigen. I 1914 laget britene 300 maskingevær, i 1918 laget de 120 900. Natten til 7. November gjorde Vladimir Lenin statskupp, og det nye regimet aksepterte våpenhvile den 15 desember.
Ett av de mest kjente slagene i 1. Verdenskrig er slaget ved Tannenberg (i dagens polen). Her ble 30 000 russerer drept eller skadet i 1914, og tyskerne mistet til sammen 20 000 mann. Og i det største slaget ved Marne i Frankrike, tørnet 2 millioner menn. I de mange slagene som foregikk på denne tiden var antall sårede og drepte veldig høyt. Den første verdenskrigen hadde også noen sjøslag. Men disse spilte en heller liten rolle for hvordan krigen utviklet seg. De stor krigsskipene som ble bygd i tiåret før 1914, fikk aldri den betydningen en hadde tenkt. Ingen av partene var interessert i å få ødelagt flåtene sine.
På havene var det britene som regjerte, og de førte en svært restriktiv blokade mot Tyskland. I mars 1915 var blokaden total, da ble det ulovlig også å innføre matvarer til tyskland og landets allierte. Det tyske svaret på dette var å utvikle ubåtvåpenet. Og i februar 1915 erklærte tyskland at det i en sone om kring stirbritania var full ubåtkrig. Tyskerne prøvde å ikke sjenere USA for mye, og da de sank Lusitania, endte det nesten med krig mellom de to landene. Dette var en av årsakene til at USA nå gikk inn i krigen de også. USA begynte å ta partiet til Frankrike og Storbritannia og 4 millioner soldater var blant annet det som ble skipet over fra USA.
Bulgaria ga opp i september 1918, tyrkia undertegnet våpenhvile i oktober, den 3. November gikk østerrike med på våpenhvile og den 11. Godtok også tyske soldater det. Nå var krigen over. I 1914 hadde USA 32% av verdens industriproduksjon, derfor veide USA’s inntreden i krigen lagt mer enn at Russland trakk seg ut. I den totale krigen var på en måte en styrkeprøve flyttet fra slagmarken til fabrikkene.
Når vi skal forklare hvorfor Tyskland kjempet så godt som de gjorde, er den sterke industrien og økonomien i landet en viktig faktor. Det tyske forsvaret var også formidabelt og utførte og kjempe gode og ”sterke” slag.
Nasjonalitetsprinsippet og FolkeForbund. Under forhandlingene kjørte USAs president Woodrow Wilson fram normen om ”folkenes og nasjonens selvbestemmelsesrett”. Det ville gi en fred i verden mente han, om alle folkeslag fikk styre selv. Kommunist-Russland støttet prinsippet. Lenin så det som en måte å bryte ned reaksjonære regimer på. Ideen om nasjonal selvbestemmelse ble først uttrykt i amerikanernes uavhengighetserklæring i 1776 og i den franske menneskerettserklæringen fra 1789. Poenget var at folk selv skulle velge regjering og styreform. President Wilson ville ha demokratiske, selvstyrte nasjoner, og han ville at alle verdens nasjoner skulle innga i en forening. Derfor kom pakten Folkeforbundet i 1920. Det fikk sete i Genève. Poenget var å få slutt på rettsløsheten i verden. Landene skulle få et sted hvor deres representanter kunne snakke sammen, og hvor noen kunne megle mellom dem. Hvis megling ikke gikk, kunne de få avgjort tvistemål ved voldgift i Den internasjonale domstolen i Haag, Nederland. Et stort flertall av stater sluttet seg til, men til Wilsons store skuffelse og til stor skade for folkeforbundet holdt USA seg utenfor. Tyskland og Sovjet fikk først ikke være med, men kom med etter hvert.
Konsekvenser av den første verdenskrig Konsekvensene av den første verdenskrigen var at Tyskland måtte gi ifra seg mange grenseland noe som førte til ydmykende fred for landet. Etter krigen fikk Tyskland bare ha en liten minimumshær, kun en liten kystvakt, ikke noe luftvåpen, ingen tanks eller ubåter, og generalstaben ble avskaffet. Tyskland og Østreriket fikk all skyld for krigsutbruddet.
Krigen ble sett på som en pådriver for likhet mellom kjønnene. I å med at flere og flere menn dro i krigen, kom kvinnene for full fart inn i arbeidslivet. Dette første til krav om demokratiske rettigheter, og med direkte henvisning til innsatsen de sto for i industrien under krigsårene, fikk britiske og amerikanske kvinner stemmerett henholdsvis i 1919 og 1920. I Frankrike avviste nasjonalforsamlingen å innføre stemmerett for kvinner, selv om kvinnene der ytte en like stor innsats i arbeidslivet som kvinnene i Storbritannia og i USA.
Etter krigen var over var det mange bitre og skuffende krigsveteraner. Livet ved fronten hadde lært dem menneskeforakt, og mange hadde problemer med å finne sin plass i etterkrigssamfunnet. Den første verdenskrigen markerte sluttet på Europas lederskap i verdenøkonomien og internasjonal politikk.
Mange tyskere mente at det var dypt urettferdig at Tyskland måtte bære ansvaret for krigen, og fordi landet ble kastet ut i store økonomiske problemer etterpå, kan vi si at den måten som storkrigen endte på, var en av årsakene til utbruddet av en ny storkrig i 1939.
Første verdenskrig
Table of Contents
Tekst
Bakgrunn for første verdenskrigI tiåret før krigsutbruddet var det en rekke internasjonale kriser med bakgrunn i europeiske land. En av de var delingen av Afrika og en andre var kriser som utspilte seg på Balkan. Samtidig med krisene i Nord-Afrika og på Balkan pågikk det en militarisering av stormaktspolitikken. Militær sikkerhet var blitt viktigere for både store og små land. Det gjaldt å ha tilstrekkelig med våpen, slik at en kunne forsvare seg godt mot en eventuell angriper. Det ledet til flere rustningskappløp og til en fastlåsing av militære allianser.
Hovedformålene med alliansene i tiåret for 1914 var først defensive. Men parallelt pågikk det altså en voldsom kapprustning, for eksempel mellom Storbritannia og Tyskland når det gjaldt sjøstridskrefter.Trippelalliansen og ententen braket sammen. Trippelalliansen fra 1882 besto av Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia. Ententen var dannet av Russland, Frankrike og Storbritannia. Alliansene låste medlemmene til å erklære krig. Dermed startet snøballeffekten. Etter krigsutbruddet gikk osmanene inn på den Tysk-Østerrikske siden. Det gjorde også Bulgaria.
Den østerriks-ungarske tronarvingen Frans Ferdinand ble 28. Juni 1914 drept i Sarajevo i Bosnia. Han og Sophie skulle feire bryllupsdagen sin der. Tronarvingen døde momentant, hun noen timer senere. Det er opplagt at drapene forte til en enda mer spent situasjon mellom Østerrike-Ungarn og Serbia.
Stormaktenes posisjoner
Tyskland: Trippelallianse, opprustning og Weltpolitik
Fra 1882 sto Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia militært sammen i trippelalliansen. Den var rettet mot Frankrike, men overordnet sett var planen a unngå at noe land skulle kunne true Tyskland. Britisk diplomatisk revolusjon og tysk følelse av innringning: Også britene ble nervøse. Det skyldtes først og fremst den tyske marinens oppsving. Dessuten var den trusselen som Tyskland utgjorde mot Nederland og Nord-Frankrike, illevarslende sett fra et britisk ståsted. Hvis Tyskland behersket havnene ved Den engelske kanalen og Nordsjøen, ville Storbritannia være truet.
Krigsutbruddet
Serbia, Østerrike-Ungarn og Russland mobiliserer, noe som innebærer å organisere et samfunn til krig ved blant annet å innkalle vernepliktige, omstille produksjonen, rasjonere visse varer og tjenester og sørge for statlig rekvirering av viktig eiendom.
Tyskland hadde en krigsplan som gikk ut på å unngå en tofrontskrig mot Frankrike og Russland. Derfor krevde de at russernes mobilisering måtte avlyses, og Frankrike ikke måtte innkalle styrkene sine. Både russerne og franskmennene svarte negativt. Og siden Tyskland hadde ventet dette, hadde de allerede begynt med en tysk mobilisering. De tyske krigsplanene ble satt verk 1. august, og Tyskland erklærte krig mot Russland. Formelt brøt krigen løs den 3 og 4. august 1914. Den 3. august erklærte Tyskland krig mot Frankrike, og den 4. august erklærte Tyskland krig mot Belgia. Storbritannia svarte samme dag med å erklære Tyskland krig.
De første erfaringene med den industrialiserte krigen
Den franske hæren og den britiske unnsetningskorpset led store tap. På tre uker lærte de mye om moderne krigføring. Fordelene med teknologisk avanserte våpen, som flammekastere, maskingevær og tungt artilleri, ble opplagte. Frankrike mistet over 300 000 soldater og offiserer.
Krigens gang
I vest var den skyttegravskrigene som regjerte. De var 70 mil lange og gikk fra den engelske kanalen til Sveits. De var veldig dype og foran dem plasserte man sandsekker og piggtråd. I det enorme nettverket av skyttergraver, overgikk forbruket av forsyninger alle overslag fra før krigen. I 1914 laget britene 300 maskingevær, i 1918 laget de 120 900. Natten til 7. November gjorde Vladimir Lenin statskupp, og det nye regimet aksepterte våpenhvile den 15 desember.
Ett av de mest kjente slagene i 1. Verdenskrig er slaget ved Tannenberg (i dagens polen). Her ble 30 000 russerer drept eller skadet i 1914, og tyskerne mistet til sammen 20 000 mann. Og i det største slaget ved Marne i Frankrike, tørnet 2 millioner menn. I de mange slagene som foregikk på denne tiden var antall sårede og drepte veldig høyt. Den første verdenskrigen hadde også noen sjøslag. Men disse spilte en heller liten rolle for hvordan krigen utviklet seg. De stor krigsskipene som ble bygd i tiåret før 1914, fikk aldri den betydningen en hadde tenkt. Ingen av partene var interessert i å få ødelagt flåtene sine.
På havene var det britene som regjerte, og de førte en svært restriktiv blokade mot Tyskland. I mars 1915 var blokaden total, da ble det ulovlig også å innføre matvarer til tyskland og landets allierte. Det tyske svaret på dette var å utvikle ubåtvåpenet. Og i februar 1915 erklærte tyskland at det i en sone om kring stirbritania var full ubåtkrig. Tyskerne prøvde å ikke sjenere USA for mye, og da de sank Lusitania, endte det nesten med krig mellom de to landene. Dette var en av årsakene til at USA nå gikk inn i krigen de også. USA begynte å ta partiet til Frankrike og Storbritannia og 4 millioner soldater var blant annet det som ble skipet over fra USA.
Bulgaria ga opp i september 1918, tyrkia undertegnet våpenhvile i oktober, den 3. November gikk østerrike med på våpenhvile og den 11. Godtok også tyske soldater det. Nå var krigen over. I 1914 hadde USA 32% av verdens industriproduksjon, derfor veide USA’s inntreden i krigen lagt mer enn at Russland trakk seg ut. I den totale krigen var på en måte en styrkeprøve flyttet fra slagmarken til fabrikkene.
Når vi skal forklare hvorfor Tyskland kjempet så godt som de gjorde, er den sterke industrien og økonomien i landet en viktig faktor. Det tyske forsvaret var også formidabelt og utførte og kjempe gode og ”sterke” slag.
Nasjonalitetsprinsippet og FolkeForbund.
Under forhandlingene kjørte USAs president Woodrow Wilson fram normen om ”folkenes og nasjonens selvbestemmelsesrett”. Det ville gi en fred i verden mente han, om alle folkeslag fikk styre selv. Kommunist-Russland støttet prinsippet. Lenin så det som en måte å bryte ned reaksjonære regimer på. Ideen om nasjonal selvbestemmelse ble først uttrykt i amerikanernes uavhengighetserklæring i 1776 og i den franske menneskerettserklæringen fra 1789. Poenget var at folk selv skulle velge regjering og styreform. President Wilson ville ha demokratiske, selvstyrte nasjoner, og han ville at alle verdens nasjoner skulle innga i en forening. Derfor kom pakten Folkeforbundet i 1920. Det fikk sete i Genève. Poenget var å få slutt på rettsløsheten i verden. Landene skulle få et sted hvor deres representanter kunne snakke sammen, og hvor noen kunne megle mellom dem. Hvis megling ikke gikk, kunne de få avgjort tvistemål ved voldgift i Den internasjonale domstolen i Haag, Nederland. Et stort flertall av stater sluttet seg til, men til Wilsons store skuffelse og til stor skade for folkeforbundet holdt USA seg utenfor. Tyskland og Sovjet fikk først ikke være med, men kom med etter hvert.
Konsekvenser av den første verdenskrig
Konsekvensene av den første verdenskrigen var at Tyskland måtte gi ifra seg mange grenseland noe som førte til ydmykende fred for landet. Etter krigen fikk Tyskland bare ha en liten minimumshær, kun en liten kystvakt, ikke noe luftvåpen, ingen tanks eller ubåter, og generalstaben ble avskaffet. Tyskland og Østreriket fikk all skyld for krigsutbruddet.
Krigen ble sett på som en pådriver for likhet mellom kjønnene. I å med at flere og flere menn dro i krigen, kom kvinnene for full fart inn i arbeidslivet. Dette første til krav om demokratiske rettigheter, og med direkte henvisning til innsatsen de sto for i industrien under krigsårene, fikk britiske og amerikanske kvinner stemmerett henholdsvis i 1919 og 1920. I Frankrike avviste nasjonalforsamlingen å innføre stemmerett for kvinner, selv om kvinnene der ytte en like stor innsats i arbeidslivet som kvinnene i Storbritannia og i USA.
Etter krigen var over var det mange bitre og skuffende krigsveteraner. Livet ved fronten hadde lært dem menneskeforakt, og mange hadde problemer med å finne sin plass i etterkrigssamfunnet. Den første verdenskrigen markerte sluttet på Europas lederskap i verdenøkonomien og internasjonal politikk.
Mange tyskere mente at det var dypt urettferdig at Tyskland måtte bære ansvaret for krigen, og fordi landet ble kastet ut i store økonomiske problemer etterpå, kan vi si at den måten som storkrigen endte på, var en av årsakene til utbruddet av en ny storkrig i 1939.
Lydbok
Video
Tidslinje
----
Første verdenskrig on Dipity.
Quiz
Av: Ida, Cathrine & Anders